AnnetUsynlig lys, bare UV og IR i kombinasjon. Alt synlig lys er filtrert ut. Og ikke si at dette er unaturlig. Det elektromagnetiske spektret har ingen grenser - det er menneskene som i sin uforstand setter slike sperrer. Grenser for sin erkjennelse.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_6937} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Naturlig eller ikke, det må bli resultatet som teller, og etter min personlige oppfatning (=''synsing'') gir denne tekniske løsningen ingen stor vinning.
MVH CA
Birna R.
CA: du er av og til for konservativ. Film gir da heller ingen vinning i forhold til digital, men likevel bruker vi det - hvorfor?
Carsten A.
BR: Mulig at jeg har egenskaper som går over hele spekteret fra radikal til konservativ, det får andre bedømme, slik du nettopp har gjort. Min kommentar ovenfor er min helt personlige vurdering av det visuelle, og med ''teknisk løsning'' sikter jeg til bruken av lys som ikke kan oppfattes av det menneskelige øyet og som gir den fargeskalaen vi ser her.
Mine merknader var ikke ment som noe innlegg i en debatt om opptak med digital v. film, og, for å være ærlig, syns jeg vel at jeg heller ikke kunne oppfattes slik. En annen sak er at film avgjort har vært det beste valget, alle forhold tatt i betraktning, *for meg* fram til nå. Men jeg tygger nå på en digital anskaffelse, problemet er bare at det som kan konkurrere med film fortsatt er svært kostbart. Men dette er et helt annet spørsmål enn min vurdering av det visuelle inntrykket som fargeskalaen her gjør på *meg''.
MVH CA
Jan Rune B.
Fint bilde, men jeg synes ikke den nærmeste åsryggen fungerer så godt, den blir for tydelig, i forhold til farge, hvis det ga noen mening. ''Tydelige trær og feil farge..''
JRB ::)
Birna R.
CA: det er ikke formålstjenelig å ha en forlenget diskusjon om hvem som er hva (selv om jeg synes du viser deg fra en unødig konservativ side her). Heller er det ikke noen grunn å diskutere fordeler og ulemper ved digital vs. film. Dette opptaket kunne - i prinsippet - tas på en IR-følsom fargefilm. Med digitalkameraet blir det imidlertid langt mer lettvint.
Uttrykket ''leilighet gjør tyv'' synes jeg passer. Når det er lett å gjøre noe, så blir også muligheten(e) utnyttet. Vi ser dette tydelig på den måten blitzbruk, særlig med synk. på bakre lukkergardin, har blitt akseptert og utbredt, faktisk til den grad at det nå grenser til å være en klisjé. Ikke rart når alle kameraer nåtildags er utstyrt med slik mulighet. For digitalkameraet er muligheten til å inkludere ''usynlig'' lys en utvidelse av det fotografiske repertoaret. Siden muligheten er der skal man da heller ikke undres over at den blir brukt...
Styrken ved digital fotografi, slik jeg ser det i dag, er at det er lett og økonomisk ''risikofritt'' å eksperimentere av hjertens lyst. Samtidig får fotografen en lynrask tilbakemelding på om forsøket lyktes eller ei. Alt dette bidrar til å gjøre fotografering med digitalkamera lettere, enklere, mer spennende, og samtidig utviklende for fotgrafen om han/hun makter å forløse sin iboende kreativitet. Bildet som fotografisk kommunikasjon og idé, blir mer viktig enn steril teknisk kvalitet. Bevares, dagens digitalkameraer holder til det aller meste når det gjelder trykk osv, men det er ikke viktigst. Muligheten for å komme videre i ens fotografiske utviklingsprosess er det som teller mest. Mitt første arbeidsår som ''heldigital'' fotograf har da også vært ytterst givende - både i kvalitet og kvantitet.
Som en avsluttende kuriositet kan jeg nevne at dette bildet er publisert på amerikanske nettsteder hvor det har fått stor og positiv respons. Litt merkelig kanskje når vi vet hvor tradisjonelt (konservativt?) syn amerikanerne har til naturfotografi. Dette viser at alle kan oppleve noe positivt i møtet med det ukjente. Det er fotografene som setter grenser for bildene, ikke utstyret vi anvender.
Tom B.
Bjørn,
Kanskje du nå forstår at jeg for en tid tilbake assosierte dine bilder med amerikanske naturfotografer ?
Jeg skal ikke gi meg innpå årsakene her og nå, men dette bildet sammen med flere på hjemmesiden din minner meget sterkt om ''superpene'' nesten urealistiske bilder som gjør seg godt i amerikansk smak - helst på høyglanspapir. Ikke noe galt idet - men jeg syntes jeg måtte nevne det når jeg husker hvor sterkt du reagerte på min kommentar dengang og samtidig reklamerer for din amerikanske respons.....
Bildet er pent det, men kommuniserer lite utover et tradisjonelt bildeutsnitt og uvanlige, bra avstemte farger.
TomB
Birna R.
TB: uryddig og vridd argumentasjon. Poenget var jo at de (altså, et amerikansk publikum) reagerte positivt *på tross* av sitt utgangspunkt (det tradisjonelle synet på naturfotografi, som vi har her hjemme og enda mer nedover i Europa), *ikke* fordi jeg ga dem det de ønsket. Om du skjønner. Hensikten var å vise at det går an å lære seg til å sette pris på det ukjente og uventede, jfr. CAs bidrag etc. Hvis dette fortsatt er uklart, så ta deg en runde innom amerikansk naturfoto både på trykk og på web, så ser du det vel bedre?
At jeg skulle ta ''superpene'' bilder er jo en flatterende kommentar, men ikke en som det store publikum deler, tror jeg nok. Bygger dette på mange av de kommentarene jeg får fra et internasjonalt publikum på bildene mine, og det de fleste gir respons på er ikke ''penhet'', kan jeg forsikre deg. Du kan jo få et direkte, representativt sitat her: ''... your use of natural light and the intimacy of your work creates an intensity that I have enjoyed with few other photographers...'' (Jon Hall,San Diego, California). Jeg har mange flere av den sorten, men poenget skulle vel komme klart nok frem.
Om noen bilder likevel skulle oppfattes ''superpene'', så er det nok fordi bildet avspeiler motivet. Det finnes vakre naturmotiv som det er vanskelig, eller helt unødvenig, å gjøre så mye med.... Eksempelet her var jo det kjente åpningspanoramaet i Døråldalen, med høstfarger og det hele. Mitt bidrag var å vise hvordan landskapet formes i usynlig lys. De ''bra avstemte'' fargene er å forstå som demonstrasjon av optisk fysikk i praksis. Sånn sett et low-fi bilde, slik det har blitt populært å legge ut på fotodotno.
Tom B.
Vel - å se seg sjøl utenfra er ikke lett....
Du har tydeligvis enten ikke sett de samme typene amerikanske fotografier som jeg har (noe som er lite sannsynlig siden de er ganske så påtrengende) eller så har du ikke klart å se likheten med dine egne bilder.
Dersom bildene ikke er manipulerte er det selvsagt motivet som i størst grad gjør at et bilde er ''superpent''. Det er bare det at det ikke er alle som synes det er tilfredstillende lenger å avbilde disse motivene. Du vil sikkert også erfare at det blir kjedelig og flatt etterhvert.
Jeg tror du ( i likhet med mange andre av oss ) kan ha godt av å reflektere over den kritikken du får. Da vil du bli en bedre fotograf. Lite godt kommer av å samle bare på positiv kritikk og forkaste den som tenderer til å være korrigerende.
TomB
Birna R.
TB: selvsagt legger jeg ut bilder for å få kritikk på dem, og i den sammenheng er det klart mer positivt å få negativ respons, om du skjønner hva jeg mener. Grunnen til at jeg tar opp dine kommentarer er fordi jeg mener de skyter langt forbi målet, ikke at de er kritiske. Ingen er mer kritisk til mine bilder enn jeg selv er, det kan jeg love deg. Og jeg driver heller ikke med manipulering annet enn i forhold til folks bevissthet - så der er vi også forskjellige.
At det å ta bilder av de samme tingene om og omigjen skulle være ''kjedelig'' er jeg dypt uenig i. Det er faktisk slik at jeg helt bevisst om og omigjen oppsøker ''samme'' motiv for å fortsette der jeg slapp sist. Det er bare fantasiløse fotografer som ikke synes det er tilfredstillende ''lenger å avbilde disse [samme] motivene''. Jeg regner meg ikke for å være en slik og finner betydelig glede, og inspirasjon, av å gjenta meg selv. Dog likevel forskjellig fra gang til gang.
Tom B.
Da har jeg tydeligvis ikke vært helt presis i mine kommentarer. Samme motiv. ja helt klart dersom man tilfører noe meningsfylt eller visuelt interessant hver gang. Vi kan godt la det være med det...
Jeg har forøvrig diskutert det samme ''evige temaet'' med fotokollegaer helt siden midten av 6o tallet (nei jeg er ikke SÅ gammel, jeg bare begynte å fotografere som ung tenåring): Bildet og historien er viktigere enn teknikken. Etter min mening er det i fotomiljøet (og på denne siden) for mange som har slagside mot teknikken og lar være å utvikle evt. talenter for bildeskaping og historiefortelling.
Ovenstående bilde (og da mener jeg ikke alle dine bilder - du har bra historier her og der på hjemmesiden din) er et godt eksempel på dette. Interessant teknikk, men et motiv som er så utbrukt at det - uansett teknikk - er direkte kjedelig.
Jeg holdt på med dette tidlig på 70 tallet; infrarødfilm med og uten filter, polarisering, solarisering etc. og oftere enn ikke gjorde teknikken bildene suksessfulle til tross for (dengang) ny og interessant teknikk.
Det blir som historien om presten som skrev i margen til søndagsprekenen: ''Svak argumentasjon - hev stemmen!''.
Det finnes mange eksempler på god historiefortelling med tradisjonell fotografi (som i min definisjon du bedriver), men det motsatte er uendelig mer tilstedeværende.
Bildebehandlingprogrammer ala Photoshop har gitt oss mange flere og bedre muligheter til å skape bilder som forteller historier og ikke bare avbilder.Fotografene har endelig fått et skikkelig kreativt verktøy. Etter diskusjonene de siste par årene ser det vel helst ut som om vi kommer til å gå forkskjellige veier. Foto-fotografene fortsetter med sitt, mens de som er virkelig digitale heller nærmer seg den tradisjonelle billedkunsten.
Jeg lar meg ikke imponere av avansert teknikk. Jeg lar meg imponere av gode bilder, gode historier og bilder som får oss til å reagere (Aleksander Jackobsen er et godt eksempel her på siden).
TomB
Birna R.
TB: all verdens bruk av photoshop garanterer verken kreative eller interessante bilder. det har vi sett nok av eksempler på, også her på fotodotno. å gå inn i et motiv med ny teknikk og skjerpete sanser er noe annet. det *kan*, men behøver ikke, gi nye og spennende resultater. kvasikunstnerisk demonstrasjon av photoshop effekter har ikke gitt meg særlige opplevelser.
hvem som er mest digitale er en diskusjon om pavens skjegg, så den holder jeg meg unna.
vi er enige om at gode bilder (i den forstand at de er resultat av målrettet arbeid, ikke tilfeldigheter) kan imponerere, eller føre til at vi engasjerer oss i bildet. sannsynligvis vil vi være enige også i at slike bilder er langt mer uvanlige (på alle måter) enn tradisjonelle bilder, enten de er skapt med film, digitalkamera, photoshop, eller enhver kombinasjon. fotografene har heldigvis *alltid* hatt et skikkelig kreativt verktøy, de (hodet, sammen med optikk, (eller pinhole, afokal etc), film eller databrikke). det er mer enn søkt å hevde at det først er i digitalalderen at ''skikkelig'' verktøy foreligger. mener du virkelig det du har skrevet så tror jeg ikke på at du har kommet så langt i den fotografiske selvutviklingsprosessen som du gjerne vil gi inntrykk av, eller du har allerede ''sporet'' av inn i nærmeste PC/Mac? Tror du virkelig at det er i den retning ''fotokunsten'' finnes? Du skal gjerne få ha den oppfatningen, men jeg tror som sagt ikke på slikt. Kan du ikke skape et bilde med et kamera så hjelper det heller ikke med photoshop.
Tom B.
All verdens bruk av photoshop garanterer ingenting. Det er vi enige om.
''Gå inn i et gammelt motiv med ny teknikk og skjerpede sanser''?? Jada, det kan gi spennende resultater, men det blir vel helst nye tekniske effekter ''usynlig lys'' og andre effekter som i seg selv ikke skaper interssante eller givende bilder.
Teknikken er et hjelpemiddel til å lage bilder som sier noe, men dette sitter tydeligvis langt inne....
''Kvasikunsternisk demonstrasjon av photoshop'' - jo kvasikunstnerisk blir jo aldri annet enn nettopp det. Noen får det til (fjerner kvasien i enkeltes oppfatning), men takke meg den som forsøker heller enn å dekke seg bak teknikker fordi de ikke kan eller tør annet....
Fotografiens verktøy til kreativitet har vært minimale i forhold til hva som eksisterer nå (selv om holdningene i miljøet har vært mer begrensende enn teknikken). Imidlertid har jeg ofte møtt tilsvarende kommentarer fra andre trad-fotografer som ikke klarer eller tør å lære seg verktøyet.
Photoshop multipliserer de kreative mulighetene.
Å sammenligne pinhole og afokal (eller IR for den slags skyld) med mulighetene i PhotoShop er jo ganske latterlig.
Forøvrig hevder jeg ikke noe som helst om min fotografiske selvutvikling. Som billedmaker har derimot skjedd saker og ting de siste årene. Siden du gjerne fremhever dine meritter skal jeg i all beksjedenhet nevne at jeg mer enn nok av medaljer og diplomer fra nasjonale og internasjonale utstillinger og konkurranser, men forlot likevel fotomiljøet på 70 tallet nettopp på grunn av det (etter min mening) antikvariske og konservative synet på bilder og på grunn av de begrensende mulighetene teknikken ga (og tro meg jeg brukte det som var tilgjengelig).
Som bildemaker har jeg derimot fått en frihet som jeg har savnet siden AOF kurset den gang i 1967, og selv om jeg egner mindre tid til det enn jeg gjerne skulle tyder salget på at også andre synes det er ok.
Du kan faktisk skape bilder i photoshop selv om du ikke er ekspert på kamerateknikk. Men da må du altså kunne det verktøyet.
Du har sikkert mye ideg som billedskaper, men da må du altså fokusere mer på bildene og mindre på teknikken.
TomB
Avsluttet .
Biørn.
Fyrst av alt, du er pompøs.
Som eit annerkjent medlem av Norske naturfotografer bør du holda deg til ditt eigne vetle avgrensa område, og ikkje belasta oss andre med bilete fudle av usynlig lys og elektromagnetisme.
visuelt sett kunne biletet væra teke rett ut av ein dårlig episode av Star Trek, du manglar kun Spock i bakgrunnen.
Nei, som erklært fotogeni gjer eg deg strykkarakter, noko som tydelegvis dei fleste er einige med meg om.
mvh,
Erik
Terje J.
Enig
Birna R.
Jansen-brødrene har kommentarer som tilsvarer slikt de har vist før i bilde og ord (selvutnevnt ''geni-erklærte'' som kjent). Jeg bruker ikke mer tid på det.
Derimot er det større grunn til å se litt på hva TB skriver. Jeg ser at vi er fundamentalt uenige. Ikke om kvasikunstnere, men heller om hvem som er det. TB får mene det han vil, på samme måte som jeg gjør. Jeg mener også at det er en utfordring å gå inn i materien (i bokstavelig og mental forstand) i motivene og deres forutsetninger, mens TB søker hjelp i Photoshop. Ham om det. PS gir garantert *ikke* bilder som sier noe, uten at den som jobber med PS også har noe å formidle. Det virker å være vanskelig for endel folk, akkurat det der.
At jeg skulle ''tørre'' mindre enn andre er noe som er motbevist i mange år, så slike dumheter bærer jeg over med.
Forøvrig er det jo bedrøvelig at du ikke tror at andre enn deg kan bruke PS-verktøyet. Hvem av oss som tilbringer mest tid i PS er ikke godt å si, men det er ikke sikkert at det er deg.
Om selve bildet så er det å si at jeg bruker det for å forstå illuminasjonen av et landskap med usynlig lys. Driver vi med tradisjonell landskapsfotografering er kunnskap om lysets karakter og interaksjon med landskapet avgjørende for å oppnå resultater. Faktisk så vil det samme gjelde om du former ''bildet'' i PS, siden du arbeider med fenomener med kjente egenskaper. Med en gang vi kommer utenfor vårt erkjennelsesområde må vi søke å forstå, vi *vet* jo ikke. I dette tilfellet jaktet jeg på virkningen av disse to spektralområdene (altså UV og IR) og hvordan forholdet mellom deres spredning og intensitet endres i dybdedimensjonen. Alt sammen helt nødvendig kunnskap for å bruke denne type fotografering til å formidle f.eks. et landskap i ''nytt lys''. Jeg har lagt ut bildet her på fotodotno for å vise andre hva jeg holder på med, og antyde noe om det man kan få til. Som jeg sa i et tidligere innlegg, dette bildet er ''low-fi'' i tradisjonell forstand siden det bare er et ''enkelt'' landskapsbilde, men likevel med en dobbelt bunn fordi bildet i seg selv forteller oss noe i visuell form som vi ikke vet, men kanskje kan måle. Der ligger verdien av det.
Avsluttet .
Rørslett!
Eg er ikkje eit sjølvutnevnt geni, men kommentarar som på denne sida, som ikkje er eit av mine eigne bilete, gjer meg kreditt der kreditt fortjenast.
Tilbake til bildet... Eg har på følelsen at det er eit vakkert landskap du har fotografert. Moro å lesa diskusjonen..
Avid
Birna R.
Hr. Jansen brothers; du/dere ville nok få problemer med å lage bilder uten å bruke elektromagnetisme. ''Fotografi'' er å tegne med lys, lys er elektromagnetisk stråling. ''geni''erklæringer kan åpenbart medføre kunnskapsløshet som sidevirkning. Jeg gremmes.
Otto v.
Har lest meg gjennom diskusjonen om dette egentlige svært enkle og naivistiske bilde, og det jeg sitter igjen med er at fotografen er svært hårsår for kritikk. Men det er jo ikke slik at du må forsvare ditt bilde hver gang det kommer et innlegg som ikke går helt i den retning du skulle ønske. En må vel gå ut fra at du selv mener at bildet har kvaliteter siden du legger det ut til bedømming. Ta da heller til deg den kritikk som du mener er relevant, og glem det du synes er helt på jordet. Poenget må jo nettopp være å lese andres inntrykk og bedømming og kanske lære noe. Istedenfor blir den en form for skyttergravskrig mellom fotograf og kritikere.
Til selve bilde må jeg bare si at jeg synes det ikke er så grensesprengende som fotografen prøver å gi inntrykk av. Det er i utgangspunktet et ganske kjedelig landsskapsbilde med litt sære farger, men hva så? Dette er jo langt fra noe nytt, infrarød film har eksistert i tiår, og at dette landskapsbildet tilfeldigvis er fotografert med et digitalt kamera, er da helt uvesentlig.
Og istedenfor floskler som ''det er fotografene som setter grenser for bildene, ikke utstyret vi anvender'', eller ''med en gang vi kommer utenfor vårt erkjennelsesområde må vi søke å forstå, vi vet jo ikke'', ville det ha vært mer interessant å vite hva fotografen selv mener at bildet formilder av følelser eller stemning. At det er skapt ''for å forstå illuminasjonen av et landskap med usynlig lys'' åpner jo ikke akkurat for de store følelsene.
Birna R.
Bildet formidler en stemning. Kall det egenverdien. Dessuten kunnskap. Det er opp til enhver å bruke dette videre - det kommer iallefall jeg til å gjøre. Jeg har aldri kalt akkurat dette bildet ''grensesprengende'', har jeg? Å like det er noe annet meg bekjent. Følelser er ikke et nødvendig utgangspunkt for et bilde, som kjent, med mindre man er ekstremt etnosentrert. Noen mener at vann renner ''til ingen nytte'', mens andre ser på naturen fra et annet ståsted. Slike forskjeller må vi akseptere, uten å tilordne det ene eller det andre ''absolutt sannhet''. Innstilling til bilder er tilsvarende ulike.
IR film har eksistert i årevis, men opptak i usynlig lys (UV *og* IR) er ikke noe som er viden kjent. Det er ikke mange som har drevet med dette før nå. I denne sammenhengen er digitalkameraet en ikke uvesentlig del av det hele, selv om slik opptak i prinsippet kan gjøres på film.
Jeg er ikke ''hårsår'' for kritikk, snarere tvert imot ganske så tykkhudet. En diskusjon av det slag som Tom B og jeg har hatt her synes jeg er givende - iallefall for meg. Vi er fundamentalt uenige og har hver for oss argumentert for vårt syn. Jeg misliker imidlertid å bli tillagt meninger og synspunkter jeg ikke har. Dessuten, og det har ikke noe med Tom B eller deg å gjøre, misliker jeg useriøse innlegg av det slag som florerer på fotodotno.
Avsluttet .
Kjære alle saman.
Otto har her, med korte og konsise kommentarar, poengtert det Biørn ikkje klarte forstå.
Eg seier meg einig i kommentarar som til dømes..
''Dette er jo langt fra noe nytt, infrarød film har eksistert i tiår, og at dette landskapsbildet tilfeldigvis er fotografert med et digitalt kamera, er da helt uvesentlig.''
Og..
''dette egentlige svært enkle og naivistiske bilde, og det jeg sitter igjen med er at fotografen er svært hårsår for kritikk''
Du treff spikaren på hovudet, Otto, når uttalelsar som like gjerne kunne ha vore mine eigne kjem frå uventa hold.
Biørn har ikkje den nødvendige profesjonalitet som trengst for å ta te seg synspunkt, og derfor er svært mange av bileta hans merka av denne eindimensjonaliteten. Ein fotograf som ikkje utviklar seg, men er turr og stagnert, kan ikkje visast den samme respekt som me alle viser til dømes Otto, Carsten, Gunthe og Bertil.
God jul og fortsatt go betring, Biørn. Eg ynskjer deg eit utviklande nytt år og ein ny hårfrisyre.
Erik
Birna R.
Et nytt manifest fra den ''geni''erklærte. Lytt, lær, bøy deg i støvet for den utrolige visdom som Jansen Brothers så treffende har demonstrert i ord og bilde i den siste tiden på fotodotno. Ja takk, nei takk og ikke det samme.
Hårfrisyren beholder jeg med godt humør. Keiserens nye klær kan du beholde.
Terje J.
Otto: Du skal vere klar over at Rødsletten er ein såkalla teknofreak, i godt selskap med blant andre Carsten A.
Desse karane er av den oppfatning at har du ikkje kamera til fleirfoldig hundretusen, så har du ingenting på fotodotno å gjera.
Rødsletten & co. ser ingen betydning i bilete sitt bodskap eller innhald, så lenge det er teknisk bra.
Det å kunna skryta av at ein brukar ''usynleg lys'' og alt slags dikkedariar, er visst vere voldsomt til greier.
''Det luktar storkar'', pleidde far min og seia, ''men eg ser ingen.'' Om det er det usynlege lyset som gjere det, skal vere usagt.
Rødsletten har også ein tendens til å dra brødrene Jansen over same kammen, noko som til tider er heilt urimeleg.
BR får herved sjansen til å kvitta seg med ''turrpinn''-stempelet,då eg utfordrar han til å komme med eit bilete som kan få fleire enn han og Carsten A. til å dra på smilebandet.
Birna R.
Slike bilder har jeg for lengst lagt ut. Du får kikke på andre bilder enn dine egne.
Når det gjelder deg og din bror, så får dere et troverdighetsproblem om dere plutselig forlanger å bli tatt alvorlig. Ablegøyer og ''practical jokes'' bla. ved å publisere ''lånte'' bilder og andre merkverdigheter er sikkert morsomt - én gang. Ikke neste gang.
Avslutningsvis og dette gjelder begge bla' Jansen: dere får skrive og kommentere akkurat hva dere vil. Vær så god, det er fritt frem. Men dere kan ikke kreve av meg at jeg oppfatter dere seriøst.
Terje J.
Stemmer det Bjørn, eg gløymte jo det.
Når eg fyrst tok ein titt på bileta dine, fann eg ei mengd som fekk meg til å dra på smilebandet.
Desse er: bilde nr. 6457, morosamt, og totalt ulikt dette bilete.
Det er nok lite å gjøre med dere annet enn å ønske dere god jul og vi kan jo håpe forbedringer på det ene og andre planet i 2001. Siden vi nå først skifter århundrede straks, så er det vel på tide å finne på nye ting?
Terje J.
Alltid i utvikling, Rødslett, alltid i utvikling...
Thomas T.
Jeg har ikke lest gjennom kritikken av dette bildet, men siden det er de samme navnene som gjentar seg er det vel en krangel om måtene bildet er laget på. Det d***** jeg i, men jeg synes ikke bildet var noe bra.
OK, åttitallet er tilbake, MEN....hrrmm, jeg liker ikke fargene. Det går ikke akkurat varmt nedover ryggen min når jeg ser dem. Det stemmer ikke...prøv igjen!
Birna R.
Trodde det var 00-tallet i øyeblikket. Jeg tar åpenbart feil. Regner deg med i den negative leiren, som begynner å bli stor ... Greit nok for meg. Det positive ligger jo i det negative engasjementet.
Vilke farger som stemmer eller ikke er en subjektiv sak. Man venner seg til det meste. Som jeg har sagt i denne type diskusjoner om liknende problemstillinger (til andre bilder) så er fargene her ikke ''naturlige'' (vi kan jo ikke se dem), men logiske (UV i blått, IR i rødt etc.). Så får naturen og naturlovene si sitt.
Øyvind K.
Bildet er i det minste annerledes. Jeg synes bildet er pent, men tror kanskje jeg ville likt ''normale'' farger bedre.
Diskusjonen er interessant, men jeg merker meg at noen fremstår som betraktelig mindre seriøse enn andre. Det at Terje Jansen konsekvent kaller Rørslett for Rødslett gir hans seriøsitet et skudd for baugen.
Tenk hvor kjedelig verden ville vært dersom alle var enige? Og til forskjell fra Bjørnland og Rørslett har jeg *ingen* medaljer/diplomer/andre utmerkelser som har med foto å gjøre...
Avsluttet .
Det har eg.
Veg då mine kommentarar tyngre?
Nei.
Erik
Johnny Roger P.
Hvis man ikke er villig til å se andre muligheter stagnerer man -> bjørn - stå på!!
Når det kommer til dette bildet synes jeg at det blir litt tynnt liksom. Sammenlignet med bilde nr. 6457 som er mer kontrast fyllt - kommer det av teknikk?? eller er det pga dis?
julehilsen johnny
Carsten A.
Med ''kamera til fleirfoldig hundretusen,..''. Dette passer sånn passe dårlig på meg ihvertfall, men så kommer da også våset fra en av våsekopp-brødrene. Ingen kan eller bør hindre dem i å opptre på FOTOdotNO, men de burde etterhvert selv ha forstått at nok er nok.
MVH CA
Arvid B.
Utan at ein hadde folk som ville trø utafor oppgådde stiar, ville vi ikkje hatt fotografi i dag. Og svært lite anna...
Jo meir diskusjonen skrir fram, og jo fleire gonger eg ser på bildet, jo betre likar eg det.
Bjørn du må f... ikkje hoppa inn på stien igjen.
God jul.
Tom B.
Problemet er vel helst at man er på stien, men argumenterer som om man har funnet en helt ny skog.....
God jul til alle.
TomB
Avsluttet .
Eg seier meg einig med Tom, og vil sjølv søka nye inspirasjonar og moglegheitar framover.
Carsten, du er svært krass for tida. Har ikkje juleånda heilt sett seg? God Jul uansett, og lat oss sjå framover til nye horisontar og dei unendelege moglegheitane som ligg der og ventar. Nokre til deg, andre til meg.
Romjulhelsing frå,
Erik
Tor N.
Ganske kult bilde. Ser ut som et landskap med kjempedigre revebjeller.
Birna R.
Gleden ved å angripe det man ikke forstår er åpenbart grenseløs. Det er nok lettere å ape enn å skape. Filtre i Photoshop krever trolig ikke all verdens tankevirksomhet og det kunstneriske resultatet blir deretter. Sarkasmer fra denne kritikerleiren faller på sin egen utilstrekkelighet. Andre varianter er folk som plutselig ønsker å fremstå som seriøse kritikere. Beklager, dette hamskiftet tror jeg ikke på.
JRP har pekt på en vesentlig side som har gått alle de andre skrivekåte debattantene hus forbi. Hvorfor er dette bilde så ulikt f.eks. bilde nr. 6457? Bakgrunnen for svaret forklarer også det foreliggende bildet fra Dørålen. Det kan jeg jo la stå som en utfordring over nyttårshelga. Selv reiser jeg bort for å fotografere jærlandskapet.
Carsten A.
Når Terje Jansen serverer åpenbart uriktige påstander, sier jeg selvsagt hva jeg mener, uansett års- eller høytid.
Forøvrig har jeg nå hatt anledning til å betrakte dette bildet en rekke ganger. Mine opprinnelige merknader får nok stå ved lag, uansett om dette skyldes konservatisme eller annet.
MVH CA
Otto v.
Jeg vil komme med et aller siste innlegg (fra min del i hvert fall) til diskusjonen til bilde nr. 9889. Aller siste, fordi jeg synes denne diskusjonen egentlig helt og holdent har sporet av og som sådan er fullstendig uinteressant. Innleggene bærer mer preg av at debattantene opphøyer sine egne meninger og ferdigheter og i størst mulig grad rakke ned på alle som skulle vise det minst tegn til uenighet. Mens det jeg trodde burde være diskusjonsgrunnlaget, var bildet, hva det formidler, hvilke reaksjoner det skaper hos betraktene, og for såvidt også lys, komposisjon eller teknikk, selv om dette sånn sett er underordnet. Men både fotograf og andre debattanter synes mer opptatt av å slenge mer eller mindre utilslørte kritikk om og til hverandre i hytt og pine.
Jeg vil likevel forsøke å knytte et par kommentarer til selve bildet. Jeg la merke til at fotografen et sted i diskusjonen skrev at bruk av Photoshop garantert ikke gir bilder som sier noe, uten at den som jobber med Photoshop også har noe å formidle. Det samme kan sies om enhver teknisk løsning, også fotografering i IR-lys og andre for vårt øye usynlige elektromagnetiske bølger. Og det er nettopp fotografens hensikt ved dette bildet jeg har etterlyst, mens hans svar har vært hvis jeg har oppfattet det riktig at det mest har vært å forsøke å teste de muligheter som finnes med ny digital teknikk og formidle disse mulighetene til de som besøker dette nettstedet.
Det er jo vel og bra, og for så vidt en helt grei hensikt. Men da burde jo også diskusjonen stoppet umiddelbart for da er det ikke mer å snakke om. Men fotografen har jo også selv forsvart sitt bilde langt utover det at det er en test av muligheter, og skal vi da gå et stykke videre og betrakte bilde ikke bare som en teknisk øvelse men som et bilde som forsøker å formidle noe; stemninger, følelser, sanseinntrykk, assosiasjoner kall det hva du vil, ja, da synes jeg dette bilde faller igjennom.
Og jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket når fotografen i sitt svar til mitt forrige innlegg svarte at følelser ikke er et nødvendig utgangspunkt for et bilde, som kjent, med mindre man er ekstremt etnosentrert. Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hva du ligger i et slikt utsagn (det kan jo skyldes at min intellektuelle kapasitet ikke er så velutviklet som din). Men jeg tror uansett at du tar feil. Hvis ikke dine bilder rører noe hos betrakteren, vil bildene være like fort glemt igjen.
Jeg har i den sammenheng lyst å sitere den gamle mesteren Andreas Feininger, som en gang forsøkte å definere egenskapene til et godt fotografi. Han mente at et godt bilde må være sammensatt av fire kvaliteter, og jeg skriver på engelsk; 1) stopping power, 2) purpose and meaning, 3) emotional impact and 4) graphic quality. Som vel er beskrivende nok i seg selv.
For meg virke det som om fotografen her er mest opptatt av 1) bildets stoppeffekt og 4) dets grafiske kvaliteter. La meg kort sitere litt av hva Feininger sier om stoppeffekten. Stopping power is that quality which makes a photograph visually unusual outstanding insofar as it stands out among other pictures. Men som han også skriver: To make a photograph good, more is needed than stopping power which, in essence, is merely the equivalent of a blinker light a device to attract attention. Having caught the observers eye, a photograph must have something to hold his interest. It must say something, give something, make the viewer think and somehow enrich his experience. It must have purpose and meaning. Tilsvarende sier han om et bildes følelsesmessige innhold: In a similar way that a photographs purpose and meaning are aimed at the viewers intellectual faculties, a pictures emotional impact is directed towards his heart. Og Andreas Feininger er ikke i tvil om at hvis et bilde er i stand til å vekke sterke følelser hos betrakteren, har det oppnådd det alle viktigste som bildemessig uttrykk.
Jeg er også overrasket over at fotografen slik avfeier følelser som noe uvesentlig. Jeg har vært inne og kikket på hans hjemmeside og absolutt funnet bilder som klart formidler og skaper følelser hos betrakteren. Men kanskje han siste kommentar der han spør hvorfor dette bildet er så ulikt bilde nr. 6475, på en måte viser at han mest av alt er opphengt i teknikken. For til det vil jeg bare svare at hvis du mener disse to bildene er ganske like, så sier du altså (slik jeg oppfatter det) at det er bare teknikken som gjør disse to bildene. Men det kan jeg ikke tro at du faktisk mener. Dette er to svært ulike bilder, der teknikken ikke tilføye noe som helst til dette bildet her, men derimot er med til å underbygget stemningen i bilde nr. 6475, som jeg faktisk synes er ganske bra (selv om naturfotografi ikke er det som hjertet mitt brenner mest av alt for det skal jeg innrømme, til tross for at det var der jeg selv startet). Men jeg skal ikke gå inn på dette bilder her.
Beklager et alt for langt innlegg.
Carsten A.
OvM, ingen grunn til å beklage lengden på et velskrevet innlegg!
MVH CA
Rune Kristian E.
Synes faktisk at dette bildet bedre illustrerer hvordan dinosaurene kan ha oppfattet verden. Håper du sendte dette med til New York den dagen.
Mvh. Rune
Torbjørn V.
Vannvittig diskusjon dette her! Jeg er både enig og uenig med mange her--men det er sagt vannvittig mye dumt(!) her også!!!!!!
Jeg har delte meninger om dette bildet. Det er forsåvidt et greit bilde for det det står som, men på den andre siden er det jo ikke akkurat banebrytende heller slik andre allerede har påpekt! Hovedinntrykket mitt er likevel godt! Det er vakker norsk natur om enn det er gjengitt i en noe uvanlig fargedrakt--kanskje det kan få andre til å prøve det samme og se om de får det bedre til eller ikke?
Jeg kritiserte 'Dinosaur-bildet' ditt en annen gang og ser det er blitt henvist til det bildet også her--jeg nøyer meg med å si at jeg liker dette bedre!
Når du først er på Jæren må du bare stikke innom Japan Photo i Sandnes dersom du trenger noe film eller CF-kort.......
:-)
Avsluttet .
Jeg erhelt målløs, jeg. En lang og interessant tråd, men de fleste virker som de er overfokusert på de tekniske aspektene ved dette flotte bildet.
Heng meg viss jeg tar helt feil, men jeg trodde at kvaliteten på bildet blir forskjellig oppfattet av øyet som ser, og at det derfor ikke finnes en ''fasit'' som avgjør om et bilde er bra eller ikke.
Alle har vel rett til egne meninger, proff eller ikke?
Birna R.
Siden ''støyelementene'' er ute av fotodotno så kan jeg vel forsøke å oppsummere litt av diskusjonen, den ble jammen lang. Skulle ikke være samme fare nå for at uvedkommende hiver seg innpå og grumser til diskusjonen.
Først vil jeg takke alle deltakerne som har skrevet engasjerte og til dels overveldende lange innlegg. Jeg har lest grundig det meste og synes det er kommet frem en rekke gode synspunkter som jeg personlig har tatt til meg (selv om enkelte debattanter antyder at jeg har ''gått i skyttergraven''). Alle har rett til egne meninger, selvsagt, og det er befriende at et bilde kan skape såpass diskusjon at de forskjellige meningene kommer klart frem. Engasjementet viser at bildet, uansett hva man måtte mene om det, har berørt tilskuerne. Det må være hevet over tvil.
At jeg i opptaket har vært opptatt av å utforske tekniske muligheter har jeg overhodet ikke lagt skjul på - skulle da bare mangle siden jeg har tatt i bruk UV ved siden av IR for anledningen. Likevel har jeg ment, og mener forsåvidt fortsatt, at bildet har kvaliteter som landskapsbilde. Kanskje ikke noe epokegjørende, bevares, men likevel. Spesielt er det fargeskiftningene og disigheten innover i landskapet som særmerker gjengivelsen. At UV i seg selv gir disighet på bilder er jo velkjent (eller burde være det). IR er rake motsetningen og anvendes jo nettopp for å ''trenge gjennom'' dis. Altså er det to spektralbånd her som slåss mot hverandre på en uforutsigelig måte, og dette var jo en hovedgrunn for min forsøksfotografering. Herligger også svaret på sammenlikningen jeg etterlyste, siden IR-bildet fra Finnskogen ikke har noen disvirkning i det hele tatt (bare IR, pluss grønt og rødt). Jeg føler nå at jeg mestrer de tekniske aspektene og vet på forhånd hva jeg kan ta ut av motivet med denne fremgangsmåten. Dermed er det vellykket.
Til et annet spørsmål som OvM har gitt lange og meget velskrevne synspunkter på. Hans referanse til Feininger (som jeg har fotobøker av) er etter min mening forfeilet. Det følelsesmessige aspektet ved naturbilder er ikke selvfølgelig, slik det er i andre fotografiske områder (portrett, akt, reportasje osv.). Mennesket har ingen spesiell naturgitt posisjon og det er ingen selvfølge at vi kan legge vårt perspektiv og fortolkning på et naturmotiv. Disse spørsmålene blir såpass filosofisk preget så jeg drar ikke dette for langt her, men interesserte kan anbefales å lese litteratur om ''Deep Ecology'' og andre beslektede temaer.
Dette bildet har på en måte ''blitt'' min greie, nesten uten at jeg har villet det selv, og det kommer til å få sin selvfølgelig plass i en større bildepresentasjon jeg nå i disse dager lager på invitasjon fra det tyske magasinet ''Naturfoto''.
Avslutningsvis, igjen en takk til alle som har engasjert seg i debatten om akkurat dette bildet.
Tina E.
Jeg likte umiddelbart bildet, kanskje fordi det fremhever natur på en noe annen måte enn den tilvante, og viser hvor stor effekt farver spiller for vår oppfatning av et bestemt fenomen (her:naturen). Jeg kunne godt tenke meg å gå en tur i disse farvene !
morgan s.
Har ikke orket å lese komentarene over, så det er fare for at jeg gjentar noen.
Herlig bilde. Flott, nesten litt abstrakt fargespill. Tviler ikke på at det var slik du så det, men Bjørn, du trenger ikke spise alle soppene du finner.
mvh morgan
Birna R.
Morgan: det er forskjell på å huske og å se. Kameraet ''ser'', mennesket ''husker''. Derfor blir vi så ofte overrasket når vi kikker på bildene etterpå.
I dette tilfellet er det digitale bilder som flyr rundt i Photoshop det dreier seg om - ikke nødvendig for meg å kjøre på noe som helst av ''ekstra'' (verken i mat- eller andre veier) for å få til dette, bare trykke på knappen for Auto Levels og that's it. De spesielle fargene er skapt av samspillet mellom opptaksteknikk og naturen selv.
morgan s.
OK. Jeg tenkte bare på underteksten du hadde skrevet til bildet(slik jeg husker osv..). Jeg trodde ikke for alvor at det virkelig var slik.
mvh morgan
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
MVH CA
Mine merknader var ikke ment som noe innlegg i en debatt om opptak med digital v. film, og, for å være ærlig, syns jeg vel at jeg heller ikke kunne oppfattes slik. En annen sak er at film avgjort har vært det beste valget, alle forhold tatt i betraktning, *for meg* fram til nå. Men jeg tygger nå på en digital anskaffelse, problemet er bare at det som kan konkurrere med film fortsatt er svært kostbart. Men dette er et helt annet spørsmål enn min vurdering av det visuelle inntrykket som fargeskalaen her gjør på *meg''.
MVH CA
JRB ::)
Uttrykket ''leilighet gjør tyv'' synes jeg passer. Når det er lett å gjøre noe, så blir også muligheten(e) utnyttet. Vi ser dette tydelig på den måten blitzbruk, særlig med synk. på bakre lukkergardin, har blitt akseptert og utbredt, faktisk til den grad at det nå grenser til å være en klisjé. Ikke rart når alle kameraer nåtildags er utstyrt med slik mulighet. For digitalkameraet er muligheten til å inkludere ''usynlig'' lys en utvidelse av det fotografiske repertoaret. Siden muligheten er der skal man da heller ikke undres over at den blir brukt...
Styrken ved digital fotografi, slik jeg ser det i dag, er at det er lett og økonomisk ''risikofritt'' å eksperimentere av hjertens lyst. Samtidig får fotografen en lynrask tilbakemelding på om forsøket lyktes eller ei. Alt dette bidrar til å gjøre fotografering med digitalkamera lettere, enklere, mer spennende, og samtidig utviklende for fotgrafen om han/hun makter å forløse sin iboende kreativitet. Bildet som fotografisk kommunikasjon og idé, blir mer viktig enn steril teknisk kvalitet. Bevares, dagens digitalkameraer holder til det aller meste når det gjelder trykk osv, men det er ikke viktigst. Muligheten for å komme videre i ens fotografiske utviklingsprosess er det som teller mest. Mitt første arbeidsår som ''heldigital'' fotograf har da også vært ytterst givende - både i kvalitet og kvantitet.
Som en avsluttende kuriositet kan jeg nevne at dette bildet er publisert på amerikanske nettsteder hvor det har fått stor og positiv respons. Litt merkelig kanskje når vi vet hvor tradisjonelt (konservativt?) syn amerikanerne har til naturfotografi. Dette viser at alle kan oppleve noe positivt i møtet med det ukjente. Det er fotografene som setter grenser for bildene, ikke utstyret vi anvender.
Kanskje du nå forstår at jeg for en tid tilbake assosierte dine bilder med amerikanske naturfotografer ?
Jeg skal ikke gi meg innpå årsakene her og nå, men dette bildet sammen med flere på hjemmesiden din minner meget sterkt om ''superpene'' nesten urealistiske bilder som gjør seg godt i amerikansk smak - helst på høyglanspapir. Ikke noe galt idet - men jeg syntes jeg måtte nevne det når jeg husker hvor sterkt du reagerte på min kommentar dengang og samtidig reklamerer for din amerikanske respons.....
Bildet er pent det, men kommuniserer lite utover et tradisjonelt bildeutsnitt og uvanlige, bra avstemte farger.
TomB
At jeg skulle ta ''superpene'' bilder er jo en flatterende kommentar, men ikke en som det store publikum deler, tror jeg nok. Bygger dette på mange av de kommentarene jeg får fra et internasjonalt publikum på bildene mine, og det de fleste gir respons på er ikke ''penhet'', kan jeg forsikre deg. Du kan jo få et direkte, representativt sitat her: ''... your use of natural light and the intimacy of your work creates an intensity that I have enjoyed with few other photographers...'' (Jon Hall,San Diego, California). Jeg har mange flere av den sorten, men poenget skulle vel komme klart nok frem.
Om noen bilder likevel skulle oppfattes ''superpene'', så er det nok fordi bildet avspeiler motivet. Det finnes vakre naturmotiv som det er vanskelig, eller helt unødvenig, å gjøre så mye med.... Eksempelet her var jo det kjente åpningspanoramaet i Døråldalen, med høstfarger og det hele. Mitt bidrag var å vise hvordan landskapet formes i usynlig lys. De ''bra avstemte'' fargene er å forstå som demonstrasjon av optisk fysikk i praksis. Sånn sett et low-fi bilde, slik det har blitt populært å legge ut på fotodotno.
Du har tydeligvis enten ikke sett de samme typene amerikanske fotografier som jeg har (noe som er lite sannsynlig siden de er ganske så påtrengende) eller så har du ikke klart å se likheten med dine egne bilder.
Dersom bildene ikke er manipulerte er det selvsagt motivet som i størst grad gjør at et bilde er ''superpent''. Det er bare det at det ikke er alle som synes det er tilfredstillende lenger å avbilde disse motivene. Du vil sikkert også erfare at det blir kjedelig og flatt etterhvert.
Jeg tror du ( i likhet med mange andre av oss ) kan ha godt av å reflektere over den kritikken du får. Da vil du bli en bedre fotograf. Lite godt kommer av å samle bare på positiv kritikk og forkaste den som tenderer til å være korrigerende.
TomB
At det å ta bilder av de samme tingene om og omigjen skulle være ''kjedelig'' er jeg dypt uenig i. Det er faktisk slik at jeg helt bevisst om og omigjen oppsøker ''samme'' motiv for å fortsette der jeg slapp sist. Det er bare fantasiløse fotografer som ikke synes det er tilfredstillende ''lenger å avbilde disse [samme] motivene''. Jeg regner meg ikke for å være en slik og finner betydelig glede, og inspirasjon, av å gjenta meg selv. Dog likevel forskjellig fra gang til gang.
Jeg har forøvrig diskutert det samme ''evige temaet'' med fotokollegaer helt siden midten av 6o tallet (nei jeg er ikke SÅ gammel, jeg bare begynte å fotografere som ung tenåring): Bildet og historien er viktigere enn teknikken. Etter min mening er det i fotomiljøet (og på denne siden) for mange som har slagside mot teknikken og lar være å utvikle evt. talenter for bildeskaping og historiefortelling.
Ovenstående bilde (og da mener jeg ikke alle dine bilder - du har bra historier her og der på hjemmesiden din) er et godt eksempel på dette. Interessant teknikk, men et motiv som er så utbrukt at det - uansett teknikk - er direkte kjedelig.
Jeg holdt på med dette tidlig på 70 tallet; infrarødfilm med og uten filter, polarisering, solarisering etc. og oftere enn ikke gjorde teknikken bildene suksessfulle til tross for (dengang) ny og interessant teknikk.
Det blir som historien om presten som skrev i margen til søndagsprekenen: ''Svak argumentasjon - hev stemmen!''.
Det finnes mange eksempler på god historiefortelling med tradisjonell fotografi (som i min definisjon du bedriver), men det motsatte er uendelig mer tilstedeværende.
Bildebehandlingprogrammer ala Photoshop har gitt oss mange flere og bedre muligheter til å skape bilder som forteller historier og ikke bare avbilder.Fotografene har endelig fått et skikkelig kreativt verktøy. Etter diskusjonene de siste par årene ser det vel helst ut som om vi kommer til å gå forkskjellige veier. Foto-fotografene fortsetter med sitt, mens de som er virkelig digitale heller nærmer seg den tradisjonelle billedkunsten.
Jeg lar meg ikke imponere av avansert teknikk. Jeg lar meg imponere av gode bilder, gode historier og bilder som får oss til å reagere (Aleksander Jackobsen er et godt eksempel her på siden).
TomB
hvem som er mest digitale er en diskusjon om pavens skjegg, så den holder jeg meg unna.
vi er enige om at gode bilder (i den forstand at de er resultat av målrettet arbeid, ikke tilfeldigheter) kan imponerere, eller føre til at vi engasjerer oss i bildet. sannsynligvis vil vi være enige også i at slike bilder er langt mer uvanlige (på alle måter) enn tradisjonelle bilder, enten de er skapt med film, digitalkamera, photoshop, eller enhver kombinasjon. fotografene har heldigvis *alltid* hatt et skikkelig kreativt verktøy, de (hodet, sammen med optikk, (eller pinhole, afokal etc), film eller databrikke). det er mer enn søkt å hevde at det først er i digitalalderen at ''skikkelig'' verktøy foreligger. mener du virkelig det du har skrevet så tror jeg ikke på at du har kommet så langt i den fotografiske selvutviklingsprosessen som du gjerne vil gi inntrykk av, eller du har allerede ''sporet'' av inn i nærmeste PC/Mac? Tror du virkelig at det er i den retning ''fotokunsten'' finnes? Du skal gjerne få ha den oppfatningen, men jeg tror som sagt ikke på slikt. Kan du ikke skape et bilde med et kamera så hjelper det heller ikke med photoshop.
''Gå inn i et gammelt motiv med ny teknikk og skjerpede sanser''?? Jada, det kan gi spennende resultater, men det blir vel helst nye tekniske effekter ''usynlig lys'' og andre effekter som i seg selv ikke skaper interssante eller givende bilder.
Teknikken er et hjelpemiddel til å lage bilder som sier noe, men dette sitter tydeligvis langt inne....
''Kvasikunsternisk demonstrasjon av photoshop'' - jo kvasikunstnerisk blir jo aldri annet enn nettopp det. Noen får det til (fjerner kvasien i enkeltes oppfatning), men takke meg den som forsøker heller enn å dekke seg bak teknikker fordi de ikke kan eller tør annet....
Fotografiens verktøy til kreativitet har vært minimale i forhold til hva som eksisterer nå (selv om holdningene i miljøet har vært mer begrensende enn teknikken). Imidlertid har jeg ofte møtt tilsvarende kommentarer fra andre trad-fotografer som ikke klarer eller tør å lære seg verktøyet.
Photoshop multipliserer de kreative mulighetene.
Å sammenligne pinhole og afokal (eller IR for den slags skyld) med mulighetene i PhotoShop er jo ganske latterlig.
Forøvrig hevder jeg ikke noe som helst om min fotografiske selvutvikling. Som billedmaker har derimot skjedd saker og ting de siste årene. Siden du gjerne fremhever dine meritter skal jeg i all beksjedenhet nevne at jeg mer enn nok av medaljer og diplomer fra nasjonale og internasjonale utstillinger og konkurranser, men forlot likevel fotomiljøet på 70 tallet nettopp på grunn av det (etter min mening) antikvariske og konservative synet på bilder og på grunn av de begrensende mulighetene teknikken ga (og tro meg jeg brukte det som var tilgjengelig).
Som bildemaker har jeg derimot fått en frihet som jeg har savnet siden AOF kurset den gang i 1967, og selv om jeg egner mindre tid til det enn jeg gjerne skulle tyder salget på at også andre synes det er ok.
Du kan faktisk skape bilder i photoshop selv om du ikke er ekspert på kamerateknikk. Men da må du altså kunne det verktøyet.
Du har sikkert mye ideg som billedskaper, men da må du altså fokusere mer på bildene og mindre på teknikken.
TomB
Fyrst av alt, du er pompøs.
Som eit annerkjent medlem av Norske naturfotografer bør du holda deg til ditt eigne vetle avgrensa område, og ikkje belasta oss andre med bilete fudle av usynlig lys og elektromagnetisme.
visuelt sett kunne biletet væra teke rett ut av ein dårlig episode av Star Trek, du manglar kun Spock i bakgrunnen.
Nei, som erklært fotogeni gjer eg deg strykkarakter, noko som tydelegvis dei fleste er einige med meg om.
mvh,
Erik
Derimot er det større grunn til å se litt på hva TB skriver. Jeg ser at vi er fundamentalt uenige. Ikke om kvasikunstnere, men heller om hvem som er det. TB får mene det han vil, på samme måte som jeg gjør. Jeg mener også at det er en utfordring å gå inn i materien (i bokstavelig og mental forstand) i motivene og deres forutsetninger, mens TB søker hjelp i Photoshop. Ham om det. PS gir garantert *ikke* bilder som sier noe, uten at den som jobber med PS også har noe å formidle. Det virker å være vanskelig for endel folk, akkurat det der.
At jeg skulle ''tørre'' mindre enn andre er noe som er motbevist i mange år, så slike dumheter bærer jeg over med.
Forøvrig er det jo bedrøvelig at du ikke tror at andre enn deg kan bruke PS-verktøyet. Hvem av oss som tilbringer mest tid i PS er ikke godt å si, men det er ikke sikkert at det er deg.
Om selve bildet så er det å si at jeg bruker det for å forstå illuminasjonen av et landskap med usynlig lys. Driver vi med tradisjonell landskapsfotografering er kunnskap om lysets karakter og interaksjon med landskapet avgjørende for å oppnå resultater. Faktisk så vil det samme gjelde om du former ''bildet'' i PS, siden du arbeider med fenomener med kjente egenskaper. Med en gang vi kommer utenfor vårt erkjennelsesområde må vi søke å forstå, vi *vet* jo ikke. I dette tilfellet jaktet jeg på virkningen av disse to spektralområdene (altså UV og IR) og hvordan forholdet mellom deres spredning og intensitet endres i dybdedimensjonen. Alt sammen helt nødvendig kunnskap for å bruke denne type fotografering til å formidle f.eks. et landskap i ''nytt lys''. Jeg har lagt ut bildet her på fotodotno for å vise andre hva jeg holder på med, og antyde noe om det man kan få til. Som jeg sa i et tidligere innlegg, dette bildet er ''low-fi'' i tradisjonell forstand siden det bare er et ''enkelt'' landskapsbilde, men likevel med en dobbelt bunn fordi bildet i seg selv forteller oss noe i visuell form som vi ikke vet, men kanskje kan måle. Der ligger verdien av det.
Eg er ikkje eit sjølvutnevnt geni, men kommentarar som på denne sida, som ikkje er eit av mine eigne bilete, gjer meg kreditt der kreditt fortjenast.
bilde nr. 9823
Ta den, turrpinne.
Erik
Avid
Til selve bilde må jeg bare si at jeg synes det ikke er så grensesprengende som fotografen prøver å gi inntrykk av. Det er i utgangspunktet et ganske kjedelig landsskapsbilde med litt sære farger, men hva så? Dette er jo langt fra noe nytt, infrarød film har eksistert i tiår, og at dette landskapsbildet tilfeldigvis er fotografert med et digitalt kamera, er da helt uvesentlig.
Og istedenfor floskler som ''det er fotografene som setter grenser for bildene, ikke utstyret vi anvender'', eller ''med en gang vi kommer utenfor vårt erkjennelsesområde må vi søke å forstå, vi vet jo ikke'', ville det ha vært mer interessant å vite hva fotografen selv mener at bildet formilder av følelser eller stemning. At det er skapt ''for å forstå illuminasjonen av et landskap med usynlig lys'' åpner jo ikke akkurat for de store følelsene.
IR film har eksistert i årevis, men opptak i usynlig lys (UV *og* IR) er ikke noe som er viden kjent. Det er ikke mange som har drevet med dette før nå. I denne sammenhengen er digitalkameraet en ikke uvesentlig del av det hele, selv om slik opptak i prinsippet kan gjøres på film.
Jeg er ikke ''hårsår'' for kritikk, snarere tvert imot ganske så tykkhudet. En diskusjon av det slag som Tom B og jeg har hatt her synes jeg er givende - iallefall for meg. Vi er fundamentalt uenige og har hver for oss argumentert for vårt syn. Jeg misliker imidlertid å bli tillagt meninger og synspunkter jeg ikke har. Dessuten, og det har ikke noe med Tom B eller deg å gjøre, misliker jeg useriøse innlegg av det slag som florerer på fotodotno.
Otto har her, med korte og konsise kommentarar, poengtert det Biørn ikkje klarte forstå.
Eg seier meg einig i kommentarar som til dømes..
''Dette er jo langt fra noe nytt, infrarød film har eksistert i tiår, og at dette landskapsbildet tilfeldigvis er fotografert med et digitalt kamera, er da helt uvesentlig.''
Og..
''dette egentlige svært enkle og naivistiske bilde, og det jeg sitter igjen med er at fotografen er svært hårsår for kritikk''
Du treff spikaren på hovudet, Otto, når uttalelsar som like gjerne kunne ha vore mine eigne kjem frå uventa hold.
Biørn har ikkje den nødvendige profesjonalitet som trengst for å ta te seg synspunkt, og derfor er svært mange av bileta hans merka av denne eindimensjonaliteten. Ein fotograf som ikkje utviklar seg, men er turr og stagnert, kan ikkje visast den samme respekt som me alle viser til dømes Otto, Carsten, Gunthe og Bertil.
God jul og fortsatt go betring, Biørn. Eg ynskjer deg eit utviklande nytt år og ein ny hårfrisyre.
Erik
Hårfrisyren beholder jeg med godt humør. Keiserens nye klær kan du beholde.
Desse karane er av den oppfatning at har du ikkje kamera til fleirfoldig hundretusen, så har du ingenting på fotodotno å gjera.
Rødsletten & co. ser ingen betydning i bilete sitt bodskap eller innhald, så lenge det er teknisk bra.
Det å kunna skryta av at ein brukar ''usynleg lys'' og alt slags dikkedariar, er visst vere voldsomt til greier.
''Det luktar storkar'', pleidde far min og seia, ''men eg ser ingen.'' Om det er det usynlege lyset som gjere det, skal vere usagt.
Rødsletten har også ein tendens til å dra brødrene Jansen over same kammen, noko som til tider er heilt urimeleg.
BR får herved sjansen til å kvitta seg med ''turrpinn''-stempelet,då eg utfordrar han til å komme med eit bilete som kan få fleire enn han og Carsten A. til å dra på smilebandet.
Når det gjelder deg og din bror, så får dere et troverdighetsproblem om dere plutselig forlanger å bli tatt alvorlig. Ablegøyer og ''practical jokes'' bla. ved å publisere ''lånte'' bilder og andre merkverdigheter er sikkert morsomt - én gang. Ikke neste gang.
Avslutningsvis og dette gjelder begge bla' Jansen: dere får skrive og kommentere akkurat hva dere vil. Vær så god, det er fritt frem. Men dere kan ikke kreve av meg at jeg oppfatter dere seriøst.
Når eg fyrst tok ein titt på bileta dine, fann eg ei mengd som fekk meg til å dra på smilebandet.
Desse er: bilde nr. 6457, morosamt, og totalt ulikt dette bilete.
bilde nr. 6369 Heilt ulikt og svært morosamt.
bilde nr. 6454 Briljering med IR
For ikkje å snakka om elgjakt; eg ristar og ler.
God jul.
OK, åttitallet er tilbake, MEN....hrrmm, jeg liker ikke fargene. Det går ikke akkurat varmt nedover ryggen min når jeg ser dem. Det stemmer ikke...prøv igjen!
Vilke farger som stemmer eller ikke er en subjektiv sak. Man venner seg til det meste. Som jeg har sagt i denne type diskusjoner om liknende problemstillinger (til andre bilder) så er fargene her ikke ''naturlige'' (vi kan jo ikke se dem), men logiske (UV i blått, IR i rødt etc.). Så får naturen og naturlovene si sitt.
Bildet er i det minste annerledes. Jeg synes bildet er pent, men tror kanskje jeg ville likt ''normale'' farger bedre.
Diskusjonen er interessant, men jeg merker meg at noen fremstår som betraktelig mindre seriøse enn andre. Det at Terje Jansen konsekvent kaller Rørslett for Rødslett gir hans seriøsitet et skudd for baugen.
Tenk hvor kjedelig verden ville vært dersom alle var enige? Og til forskjell fra Bjørnland og Rørslett har jeg *ingen* medaljer/diplomer/andre utmerkelser som har med foto å gjøre...
Veg då mine kommentarar tyngre?
Nei.
Erik
Når det kommer til dette bildet synes jeg at det blir litt tynnt liksom. Sammenlignet med bilde nr. 6457 som er mer kontrast fyllt - kommer det av teknikk?? eller er det pga dis?
julehilsen johnny
MVH CA
Jo meir diskusjonen skrir fram, og jo fleire gonger eg ser på bildet, jo betre likar eg det.
Bjørn du må f... ikkje hoppa inn på stien igjen.
God jul.
God jul til alle.
TomB
Carsten, du er svært krass for tida. Har ikkje juleånda heilt sett seg? God Jul uansett, og lat oss sjå framover til nye horisontar og dei unendelege moglegheitane som ligg der og ventar. Nokre til deg, andre til meg.
Romjulhelsing frå,
Erik
JRP har pekt på en vesentlig side som har gått alle de andre skrivekåte debattantene hus forbi. Hvorfor er dette bilde så ulikt f.eks. bilde nr. 6457? Bakgrunnen for svaret forklarer også det foreliggende bildet fra Dørålen. Det kan jeg jo la stå som en utfordring over nyttårshelga. Selv reiser jeg bort for å fotografere jærlandskapet.
Forøvrig har jeg nå hatt anledning til å betrakte dette bildet en rekke ganger. Mine opprinnelige merknader får nok stå ved lag, uansett om dette skyldes konservatisme eller annet.
MVH CA
Jeg vil likevel forsøke å knytte et par kommentarer til selve bildet. Jeg la merke til at fotografen et sted i diskusjonen skrev at bruk av Photoshop garantert ikke gir bilder som sier noe, uten at den som jobber med Photoshop også har noe å formidle. Det samme kan sies om enhver teknisk løsning, også fotografering i IR-lys og andre for vårt øye usynlige elektromagnetiske bølger. Og det er nettopp fotografens hensikt ved dette bildet jeg har etterlyst, mens hans svar har vært hvis jeg har oppfattet det riktig at det mest har vært å forsøke å teste de muligheter som finnes med ny digital teknikk og formidle disse mulighetene til de som besøker dette nettstedet.
Det er jo vel og bra, og for så vidt en helt grei hensikt. Men da burde jo også diskusjonen stoppet umiddelbart for da er det ikke mer å snakke om. Men fotografen har jo også selv forsvart sitt bilde langt utover det at det er en test av muligheter, og skal vi da gå et stykke videre og betrakte bilde ikke bare som en teknisk øvelse men som et bilde som forsøker å formidle noe; stemninger, følelser, sanseinntrykk, assosiasjoner kall det hva du vil, ja, da synes jeg dette bilde faller igjennom.
Og jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket når fotografen i sitt svar til mitt forrige innlegg svarte at følelser ikke er et nødvendig utgangspunkt for et bilde, som kjent, med mindre man er ekstremt etnosentrert. Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hva du ligger i et slikt utsagn (det kan jo skyldes at min intellektuelle kapasitet ikke er så velutviklet som din). Men jeg tror uansett at du tar feil. Hvis ikke dine bilder rører noe hos betrakteren, vil bildene være like fort glemt igjen.
Jeg har i den sammenheng lyst å sitere den gamle mesteren Andreas Feininger, som en gang forsøkte å definere egenskapene til et godt fotografi. Han mente at et godt bilde må være sammensatt av fire kvaliteter, og jeg skriver på engelsk; 1) stopping power, 2) purpose and meaning, 3) emotional impact and 4) graphic quality. Som vel er beskrivende nok i seg selv.
For meg virke det som om fotografen her er mest opptatt av 1) bildets stoppeffekt og 4) dets grafiske kvaliteter. La meg kort sitere litt av hva Feininger sier om stoppeffekten. Stopping power is that quality which makes a photograph visually unusual outstanding insofar as it stands out among other pictures. Men som han også skriver: To make a photograph good, more is needed than stopping power which, in essence, is merely the equivalent of a blinker light a device to attract attention. Having caught the observers eye, a photograph must have something to hold his interest. It must say something, give something, make the viewer think and somehow enrich his experience. It must have purpose and meaning. Tilsvarende sier han om et bildes følelsesmessige innhold: In a similar way that a photographs purpose and meaning are aimed at the viewers intellectual faculties, a pictures emotional impact is directed towards his heart. Og Andreas Feininger er ikke i tvil om at hvis et bilde er i stand til å vekke sterke følelser hos betrakteren, har det oppnådd det alle viktigste som bildemessig uttrykk.
Jeg er også overrasket over at fotografen slik avfeier følelser som noe uvesentlig. Jeg har vært inne og kikket på hans hjemmeside og absolutt funnet bilder som klart formidler og skaper følelser hos betrakteren. Men kanskje han siste kommentar der han spør hvorfor dette bildet er så ulikt bilde nr. 6475, på en måte viser at han mest av alt er opphengt i teknikken. For til det vil jeg bare svare at hvis du mener disse to bildene er ganske like, så sier du altså (slik jeg oppfatter det) at det er bare teknikken som gjør disse to bildene. Men det kan jeg ikke tro at du faktisk mener. Dette er to svært ulike bilder, der teknikken ikke tilføye noe som helst til dette bildet her, men derimot er med til å underbygget stemningen i bilde nr. 6475, som jeg faktisk synes er ganske bra (selv om naturfotografi ikke er det som hjertet mitt brenner mest av alt for det skal jeg innrømme, til tross for at det var der jeg selv startet). Men jeg skal ikke gå inn på dette bilder her.
Beklager et alt for langt innlegg.
MVH CA
Mvh. Rune
Jeg har delte meninger om dette bildet. Det er forsåvidt et greit bilde for det det står som, men på den andre siden er det jo ikke akkurat banebrytende heller slik andre allerede har påpekt! Hovedinntrykket mitt er likevel godt! Det er vakker norsk natur om enn det er gjengitt i en noe uvanlig fargedrakt--kanskje det kan få andre til å prøve det samme og se om de får det bedre til eller ikke?
Jeg kritiserte 'Dinosaur-bildet' ditt en annen gang og ser det er blitt henvist til det bildet også her--jeg nøyer meg med å si at jeg liker dette bedre!
Når du først er på Jæren må du bare stikke innom Japan Photo i Sandnes dersom du trenger noe film eller CF-kort.......
:-)
Heng meg viss jeg tar helt feil, men jeg trodde at kvaliteten på bildet blir forskjellig oppfattet av øyet som ser, og at det derfor ikke finnes en ''fasit'' som avgjør om et bilde er bra eller ikke.
Alle har vel rett til egne meninger, proff eller ikke?
Først vil jeg takke alle deltakerne som har skrevet engasjerte og til dels overveldende lange innlegg. Jeg har lest grundig det meste og synes det er kommet frem en rekke gode synspunkter som jeg personlig har tatt til meg (selv om enkelte debattanter antyder at jeg har ''gått i skyttergraven''). Alle har rett til egne meninger, selvsagt, og det er befriende at et bilde kan skape såpass diskusjon at de forskjellige meningene kommer klart frem. Engasjementet viser at bildet, uansett hva man måtte mene om det, har berørt tilskuerne. Det må være hevet over tvil.
At jeg i opptaket har vært opptatt av å utforske tekniske muligheter har jeg overhodet ikke lagt skjul på - skulle da bare mangle siden jeg har tatt i bruk UV ved siden av IR for anledningen. Likevel har jeg ment, og mener forsåvidt fortsatt, at bildet har kvaliteter som landskapsbilde. Kanskje ikke noe epokegjørende, bevares, men likevel. Spesielt er det fargeskiftningene og disigheten innover i landskapet som særmerker gjengivelsen. At UV i seg selv gir disighet på bilder er jo velkjent (eller burde være det). IR er rake motsetningen og anvendes jo nettopp for å ''trenge gjennom'' dis. Altså er det to spektralbånd her som slåss mot hverandre på en uforutsigelig måte, og dette var jo en hovedgrunn for min forsøksfotografering. Herligger også svaret på sammenlikningen jeg etterlyste, siden IR-bildet fra Finnskogen ikke har noen disvirkning i det hele tatt (bare IR, pluss grønt og rødt). Jeg føler nå at jeg mestrer de tekniske aspektene og vet på forhånd hva jeg kan ta ut av motivet med denne fremgangsmåten. Dermed er det vellykket.
Til et annet spørsmål som OvM har gitt lange og meget velskrevne synspunkter på. Hans referanse til Feininger (som jeg har fotobøker av) er etter min mening forfeilet. Det følelsesmessige aspektet ved naturbilder er ikke selvfølgelig, slik det er i andre fotografiske områder (portrett, akt, reportasje osv.). Mennesket har ingen spesiell naturgitt posisjon og det er ingen selvfølge at vi kan legge vårt perspektiv og fortolkning på et naturmotiv. Disse spørsmålene blir såpass filosofisk preget så jeg drar ikke dette for langt her, men interesserte kan anbefales å lese litteratur om ''Deep Ecology'' og andre beslektede temaer.
Dette bildet har på en måte ''blitt'' min greie, nesten uten at jeg har villet det selv, og det kommer til å få sin selvfølgelig plass i en større bildepresentasjon jeg nå i disse dager lager på invitasjon fra det tyske magasinet ''Naturfoto''.
Avslutningsvis, igjen en takk til alle som har engasjert seg i debatten om akkurat dette bildet.
Herlig bilde. Flott, nesten litt abstrakt fargespill. Tviler ikke på at det var slik du så det, men Bjørn, du trenger ikke spise alle soppene du finner.
mvh morgan
I dette tilfellet er det digitale bilder som flyr rundt i Photoshop det dreier seg om - ikke nødvendig for meg å kjøre på noe som helst av ''ekstra'' (verken i mat- eller andre veier) for å få til dette, bare trykke på knappen for Auto Levels og that's it. De spesielle fargene er skapt av samspillet mellom opptaksteknikk og naturen selv.
mvh morgan